Bjørnstjerne Bjørnson - kvinnesynet

Jeg, Bjørnstjerne Bjørnson, vil fremme et budskap til dere. I dagens samfunn er likestillingen mellom menn og kvinner nærmest ikke til stede. De sosiale forskjellene er store. Det er noe vi alle må tenke over og prøve å endre. For alle er like og vi trenger likestilling for å få et komplett samfunn som alle kan leve lykkelig i. For å kunne klare dette må vi ha mange tiltak.

Til å begynne med vil jeg trekke frem stemmeretten. Hvorfor skal ikke alle ha det? Skal ikke alle få være med å ha en stemme? Jeg synes derfor at stemmerett til kvinner vil være den første retningen til et bedre samfunn. Det er kanskje mange som vil reagere på dette men det er det som er rett.

Jeg vil takke mine kollegaer Magdalena Thoresen og Camilla Collet for deres arbeid og engasjement. De har jobbet hardt og fått frem gode poeng jeg gjerne vil støtte. Kvinner skal få lovt til å følge sitt eget kall, akkurat som menn. Det skal ikke finnes kvinneyrker og mannsyrker – men et samfunn der alle får lov til å velge selv. Det handler om å ha sin egen fri selvstendighet. Her kommer jeg også inn på temaet om renhet før ekteskap. Jeg fordømmer den dobbeltmoralen finnes hos mange borgere. At kvinner må være rene før ekteskapet, mens menns seksuelle forhold blir tolerert er uhørt.  

Jeg vil avslutte med å oppfordre alle til å tenke over alt det jeg har fortalt i dag, høre på mine kollegaer – også de kvinnelige, for så å ta de rette valgene. Ikke undervurder kvinner – de er mer enn som så.

Mig selv

Diktet "Mig selv" av Wergeland er fullt av språklige bilder - sammenligning, besjeling, metafor, personifikasjon som jeg skal få med i denne diktanalysen. 

Sammenligninger:

• "I min Hunds Øje sænker sine sorger som i en dyb Brønd"

• "Som innsekts Stik i Muslingen avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte"

Besjeling

• "Den første Foraarsregn vil falde på Bladene og udviske nogle troløse Navne"

• "De vil falde ned med Draaberne og forgifte Regnormens Huler"

• "Ha, de blinke jo, som om de vilde tale til dig"

Metaforer har ofte en sterkere virkning enn sammenligninger. Solen er ikke som et eventyrland, det er et eventyrland. EKS: "Diamanter af Straalende Sekunder", "Hvæsser eders Rævekløer kun paa Klippen", "min Aands Diadem", "Solens Eventyrslande", "Ansigtets Forhæng", "Min Sjel har kun Ligets milde Smiil." Personifikasjon Det er lettere å forholde seg til abstrakte begreper som tid, hat og sjel som er menneskelig! Eks: "Tiden endnu nedsaaer derover." "Det [Mitt Had] flyder hen med Sneen, det gaaer med de første Bølger fra Land og langt du i Havet."  "Den [min Sjel] skal tindre stærkere end Vaarstjernerne, og den vil snart springe ud med Blomsterne."

Wergeland og jødesaken

I dette innlegget vil jeg presentere hvordan Henrik Wergelands syn var på jødesaken her i Norge. Jeg vil også få frem hans handlinger og hvordan de ble mottatt. 

Henrik Wergeland var veldig uenig i regelen som var fastsatt i Norge; at jøder ble nektet inngang til landet. Han ville at landet skulle ha religionsfrihet og at denne regelen gikk i strid med den kristne nestekjærligheten. Målet var å vinne i sin sak og derfor sendte han inn forslag til grunnlovsforandringen i 1939. Det var flere som støttet ham. Han fortsette å prøve å komme til flere mennesker ved å skrive diktsamlinger, trykke avisartikler og flere innlegg. Her snakket han om nestekjærlighet og at jøder kunne være enda flinkere i handling enn de kristne. 

Saken om grunnlovsendring kom opp tre ganger, og i 1851 - seks år etter Wergelands død, ble forbudet mot jøder fjernet. 

Den kjente dikteren Henrik Wergeland

Det er mye som kjennetegner dikteren Henrik Wergeland. Han pleide å eksperimentere når det gjaldt både form og innhold, og prøvde forskjellige strofemønstre. Han brukte aldri rim og rytme i noen av diktene eller de andre sjangrene han brukte å skrive. Wergeland var sentral i romantikkens tidsperiode der nye former kom til. Man vil tenke på han som typisk for den radikale romantikken. I sin dikting var han internasjonal og universell. Han jobbet som oftest ute i fri natur på sine førsteutkast når han fikk stor inspirasjon. Dikteren likte også å jobbe på kafe eller restaurant. Henrik Wergeland døde av tuberkulose, og mange av hans kjente dikt er skrevet på dødsleiet. 70 dikt ble etterlatt, mens han også var historiker, filosof, botaniker og folkeopplyser før han døde bare 37 år gammel. 

min nye blogg

I denne bloggen vil jeg skrive mine norsklekser og oppgaver vi får utdelt. Jeg skal prøve å gjøre det litt mer spennende ved å sette inn noen videosnutter og bilder.